Støyproblemer i bolig
Problemer med støy i din nykjøpte bolig, eller er naboen høylytt?
Fra tid til annen får vi inn saker som omhandler støy i en bolig. Typisk tilfelle er at en kjøper kort tid etter overtakelse opplever at det er veldig lytt mot naboenheten. Det kan være naboen ved siden av, under eller over. I slike tilfeller kan det være at kravene til lydisolering ikke er oppfylt, og det kan foreligge en mangel etter avtalen med selger. Enkelte ganger kan dårlig lydisolering også være tegn på at det er avvik ved brannisoleringen mellom enhetene. Saker som kan oppstå i kjølvannet av støyproblemer er nabokrangler og tvist mellom kjøper og selger av en bolig. I sistnevnte tilfelle vil det noen ganger være snakk om privatpersoner på begge sider, mens i andre tilfeller står det en privat kjøper mot en større profesjonell aktør som selger.
Så vet vi at både lyd er noe folk opplever forskjellig. Vi har alle ulike terskler for hva vi synes er et høyt eller lavt lydnivå. Enkelte ganger har man blitt vant med ulike lyder, mens andre kan oppleve at man helt enkelt ikke klarer ignorere visse lyder. Da kan det gå så langt at man ikke klarer å tenke på annet. Støyproblemer kan gå utover trivsel og egen helse.
Ja, oppfatningen av lyd er subjektivt. Dersom man mener at det er avvik ved boligen og avtalen du har inngått, er det likevel enkelte objektive holdepunkter man kan forholde seg til.
Steg 1 - dersom du som kjøper av en bolig opplever at det er veldig lytt i boligen, så må du reklamere overfor selger innen rimelig tid - les mer om reklamasjonsfrister HER.
Deretter må du dokumentere kravet ditt:
Steg 2 - Byggeår: Tidspunktet for når boligen din er bygget vil gi pekepinn på hvilke tekniske forskrifter som lå til grunn da bygget ble oppført. Det var andre krav til lydisolering for 60 år siden og nå i 2022. I en leilighet i f.eks Oslo fra 1890 vil man eksempelvis måtte ta høyde for at det kan være noe mer lytt mellom enheter enn et bygg anno 2022. Et annet klassisk eksempel er eldre horisontaldelte tomannsboliger hvor etasjeskillet er i tre. Da vil beboer i første etasje ofte kunne oppleve både sjenerende lyd fra nabo over. Et bygg med etasjeskille av betong vil oftest være bedre isolert enn et trebjelkelag.
Merk at endringer i eksisterende bygg kan ha betydning for hvilke krav som gjelder i det enkelte tilfelle. Typisk kan dette være dersom det er etablert en egen utleieenhet i eksisterende bolig. Etableres det en ny egen enhet, vil det bli stilt krav til utførelsen mtp blant annet lyd.
Når man har funnet byggeår og gjeldende forskrift, så kan det være aktuelt å gjennomføre målinger. Dette vil være nødvendig for å underbygge et eventuelt krav mot for eksempel selger av boligen. Dette er Steg 3
Hvordan dokumentere støy (steg 3)
Støy og manglende lydisolering blir gjerne vurdert ut fra en desibelskala. Ofte snakker man om luftlyd og trinnlyd. Luftlyd dreier seg typisk om mennesker som prater, lyd fra TV, kjøkkenmaskiner osv. I dag er kravet at boligens konstruksjon mellom to enheter skal ha en lydreduksjonsevne på 55 dB eller høyere. Mao - ved måling av luftlyd vil man ha et tall som er 55 dB eller høyere for å konkludere med at kravet er ivaretatt.
Trinnlyd handler om lyden som oppstår når noen eksempelvis går på et gulv, banking og lignende. Det oppstår da vibrasjoner i konstruksjonen som kan høres av for eksempel naboen. I dag er kravet at man ved måling av trinnlyd må oppnå en måleverdi på 53 dB eller lavere. Mao - ved måling av trinnlyd, så foretas det f.eks. "banketester". Man må da ha tilgang til både egen og nabos enhet. Da ønsker man lavere tall enn 53 for å kunne konkludere med at kravet er ivaretatt.
Ved å foreta disse undersøkelsene så vil man gjerne også kunne avdekke selve årsaken, men også omfanget av problemene. Det kan være at etasjeskillet er feil bygget opp, eller det kan være en rørgjennomføring i etasjeskillet eller en vegg som er det svake punktet. Årsakene kan være flere.
For vurdering og dokumentasjon av støynivå vil det alltid anbefales å forhøre seg med fagfolk. Typisk vil dette kunne være rådgivere innen akustikk.
Når du har avdekket årsak og omfang, går du over til steg 4 som innebærer å få feilen utbedret. Typisk vil man da fremme et krav overfor motparten der det bes om at denne utbedrer feilen eller det kreves et prisavslag tilsvarende utbedringskostnaden.
Hvordan utbedrer man et støyproblem?
Du har avdekket årsak og omfang. Så er spørsmålet hva man kan gjøre for å utbedre feilen, og vel så viktig - hva koster det å fikse?
Det kan være vanskelig å finne selve årsaken, og dermed også nødvendige utbedringstiltak. Dersom man skal utbedre et støyproblem, så innebærer dette i hovedsak å isolere boligen bedre mot lyd. Da kan det være aktuelt å fore ned himlinger, fore opp gulv / legge annet gulv eller fore ut vegger. Dette igjen kan påvirke andre forhold ved boligen, som for eksempel behov for å tilpasse dørterskler og lignende. Det kan også påvirke takhøyden i en bolig. Det vil også kunne oppstå en problemstilling knyttet til hvilken side av veggen eller etasjeskillet det er mest hensiktsmessig å foreta tiltak. Vi har sett tilfeller der etablering av lydhimling har gitt bedre støydemping, mens andre ganger har utbedringen vært utført hos naboenheten ved f.eks trinnlyddempende gulv.
Også ved utbedring bør man overlate dette til fagfolk.
Eksempler
Vi har bistått klienter i flere saker som gjelder støy. I et tilfelle var det snakk om en klient som hadde pusset opp leiligheten sin i et relativt nytt bygg. Vedkommende hadde også byttet parkettgulvet. Kort tid etter kom nabo og klaget på støy når hun var hjemme i form av gange på gulv og at stoler ble flyttet på. Lenge ble det konkludert med at det var det nye gulvet som var feil eller feil lagt av utførende håndverker. Senere viste det seg imidlertid at også nabo under hadde foretatt arbeider i egen bolig. Der var det nemlig gjort arbeider med gipshimlingen, samt downlights i denne. I den saken ble det senere konkludert med at det var sannsynlig at det var naboens egne tiltak som hadde forringet støydempingen i etasjeskillet.
I et annet tilfelle krevde klient heving pga manglende lyd- og brannisolering i en leilighet i en flermannsbolig. For beboer var det både problemer med luftlyd og trinnlyd av et slikt omfang at han slet med å få sove om nettene. Det ble foretatt målinger og det ble innhentet takst på årsak, omfang og utbedringskostnader. Utbedringene bestod blant annet i å gjøre tiltak i vegger, himlinger og rørgjennomføringer, samt utbedringer knyttet til trappeløp. Utbedringer berørte også et bad og et kjøkken, rom som er dyre å utbedre. Kostnadene med å gjennomføre tiltakene beløp seg i størrelsesorden 40-50 % av kjøpesummen. Saken fant etter hvert sin løsning med selger og boligselgerforsikringen hvor kjøper fikk hevet kjøpsavtalen.
Uansett - støyproblemer må tas på alvor. Er du usikker på om du kan ha et krav, eller du har mottatt et krav, så er du velkommen til å ta kontakt. Vi foretar en gratis vurdering av din sak.